Andrea (17) scoret 17 ganger mot Junkeren:  – Det er en ganske bra boost å få

17-åringen Andrea Nalbant Moe har allerede spilt 1. divisjonshåndball i to sesonger og sist onsdag fikk hun virkelig vist hva som bor i henne.  Da de andre i hennes spillerposisjon var ute med rødt kort og skade, grep Andrea muligheten hun fikk og tok skuddansvar.  Hun endte opp med 17 scoringer i Glassverkets 29-24 seier over Junkeren. 

Andrea er den eneste 2005-modellen i A-lagstroppen til Glassverket og hun er også aktuell for Juniorlandslaget med spillere født i 2004/05.  I løpet av høsten har Geir Oustorp gradvis gitt venstrebacken mer spilletid og Andrea hadde scoret 29 ganger før onsdagens målorgie.

– Det var ganske rart å høre det etter kampen, at det var 17 scoringer, forteller Andrea Nalbant Moe.  – Jeg tenker ikke over det når jeg spiller.  Det er ikke sånn at jeg tenker at «nå scoret jeg det femtende målet», man glemmer det litt.  Så å høre det etterpå var veldig spesielt. 

– Sofia Dalsveen fikk rødt kort tidlig i kampen i tillegg til at Sofie Celius var skadet.  Da var vi svekket på venstrebackposisjonen og da ble det mer spilletid og ansvar på meg, da var det bare å ta det ansvaret da, sier Nalbant Moe med et smil om munnen. 

– Vi hadde en dårlig kamp uka før mot Fyllingen som vi ønsket å hente inn igjen mot Junkeren.  Det var ikke noe å spare på, det gjaldt å gi alt så fikk vi se hvordan det gikk.

Ni av scoringene mot Junkeren kom på sjumeter.

– Jeg har ikke trent spesielt på det å ta sjumetere, har egentlig aldri vært en straffeskytter tidligere. Men det har blitt noen sjumetere i de siste kampene, siden Sofie Fossnæs Hanssen er ute med skade.  Og da Sofia Dalsveen forsvant tidlig ut av kampen, som også har pleid å ta en del sjumetere, ble det meg som måtte ta det ansvaret, forklarer hun. 

Du får vel en dose selvtillit etter en kamp som mot Junkeren?

– Det betyr mye.  Det å kjenne på at ting faktisk fungerer og at man er på det nivået man har lyst til, det er en ganske bra boost å få. 

17-åringen er vant til å ta mye ansvar i aldersbestemte klasser.  Hun debuterte i 1. divisjon for Reistad i fjorårssesongen og spilte i Lerøyserien med et og to år eldre spillere, fremfor å spille i Bringserien.  Andrea spiller også i Lerøy denne sesongen og merker at det er ekstremt stor forskjell fra å spille i 1. divisjon. 

Du virker ikke redd for konsekvenser?

– Man glemmer litt det når man er utpå der og er i det, det kommer automatisk hva som skal skje og hva jeg gjør.  Det er viktig å holde hodet kaldt og i noen situasjoner burde jeg kanskje ikke skutt eller spilt inn akkurat der.  Det får vi ofte på video av Geir etter kampen, så vi lærer alltid av det.

– Det er så klart situasjoner hvor jeg ønsker at jeg ikke hadde nå-må-jeg-gå-på-instinktet, men kanskje tatt det mer rolig, humrer hun.  – Men det lærer jeg av, så det går bra. 

Glassverkets venstreback er opprinnelig fra Røyken og ROS er barndomsklubben hennes.  Hun hadde også to sesonger i Reistad før hun i sommer meldte overgang til Glassverket. 

– Jeg trives veldig godt i Glassverket.  Det sosiale i gruppa er fint, vi har et bra miljø med mange unge spillere, men også noen som er litt eldre. Treninger og alt er supert tilrettelagt, vi er et seriøst lag og man merker på trening at det er veldig bra fokus, noe jeg liker.

– Vi har Emilie Christensen og Trine Bronsta, de bidrar mye med hvordan det skal være, de har mye erfaring, det merker vi.  Det er fint for oss som er unge å kunne gå til noen på laget og spørre hva man burde gjøre annerledes eller hva man skal gjøre her, sier hun takknemlig.

Glassverket har vært ute av manesjen noen sesonger og Reistad har i mellomtiden lånt lisensen til klubben fra Åskollen.  Da Glassverket foran denne sesongen ønsket å ha lisensen tilbake, måtte de hente inn spillere til den nye satsingen.  Med unntak av en spiller er alle spillerne i årets stall fra nærområdet.

– Med så mange nye spillere, hadde vi mye fokus på å bli samspilte i oppkjøringen.  Vi hadde mye spill på trening så jeg føler vi raskt fikk til et samspill.

– Vi startet ikke sesongen så bra med tap mot Junkeren i første kamp, men jeg føler vi har blitt bedre og bedre nesten for hver kamp.  Sesongen har vært opp og ned og veldig gøy og lærerik.  Vi lærer mye av det vi gjør og setter mye tid inn til å gjøre bedre det vi ikke gjør så bra.    

– Vi har noen sure ettmålstap, men vi ligger midt på tabellen, det er bra, det er vi fornøyd med, forteller Nalbant Moe. 

Du har gradvis fått mer tillit denne sesongen, hvordan har du opplevd det?

– Jeg personlig har utviklet meg en del denne høsten og jeg får mer selvtillit av å få mer spilletid og tillit.  Geir har alltid vært flink til å gi tilbakemelding på hvorfor man ikke får spilletid og når jeg får tillit, kommer også selvtilliten og jeg gjør bra kamper. 

Hva er dine sterke sider som håndballspiller?

– Det å sette fart i spillet og samarbeide med de rundt meg, linje og kant, ha et bra samspill.  Og så liker jeg godt å komme i skuddposisjon utenifra, smiler hun.

Fremover?

– Vi ønsker å fremstå som et lag som har mye energi hvor man ser at vi gir alt i hver tackling og er et lag som lager mange brudd og fokuserer mye på forsvar.  Samtidig som at vi har mye fart fremover og spiller smart, sier Andrea Nalbant Moe avslutningsvis.