Emily Stang Sando fikk treningsnekt – men nå ser hun fremover og nyter håndball tilværelsen

Hun fikk treningsnekt av legene i mars i fjor og i august fikk Emily Stang Sando beskjed fra Bietigheim at hun ikke fikk spille mer for dem. Dermed måtte Emily på klubbjakt og valgte å gå til Horsens i trygge Danmark. Horsens er den fjerde danske klubben hun spiller for siden 2013.

Klubbkardiologen mente å ha avdekket en mystisk sykdom og ga altså Stang Sando treningsnekt. Det var flere leger involveret og svarene var forskellige.

Siden hun ikke fikk lov til å trene, ble hun heller aldri aktuell for sist sommers OL.

– Det er ikke til å legge skjul på at det var en vanskelig tid, forteller Emily Stang Sando (32). – Da satt jeg plutselig der og håndballen ble tatt fra en. Det var ikke noe jeg var helt forberedt på. Det var veldig frustrerende. Det satte ting i perspektiv og har gjort at når jeg har kommet tilbake til Danmark nå og har fått spille igjen, har jeg funnet en ny motivasjon og setter mer pris på livet som håndballspiller.

– Jeg hadde en helsesjekk i mars og klubblegen til Bietigheim mente han hadde sett noe som burde passes på. Så var det en del undersøkelser frem og tilbake. Så gikk det noen måneder før jeg fikk beskjed om at Bietigheim ikke ville ta noen sjanser. Det måtte jeg respekter, men var selvfølgelig vanskelig å akseptere. For jeg følte meg 100% fit og klar for fight. Bietigheim hadde satt sammen et nytt storlag, som skulle være med å kjempe i toppen. Så det var tungt og kjedelig å måtte reise fra det og igjen starte forfra. Men da måtte jeg ta nye utfordringer, sånn er det noen ganger.

Da Emily stod uten klubb i august, manglet det ikke på tilbud, men hun foretrakk å reise til Danmark, hvor hun også har spilt tidligere. Hun spilte fire sesonger i Team Esbjerg fra 2013-17, så en sesong i Odense og en sesong i København, før hun reiste videre til spill i Buducnost og Bietigheim.

– Jeg snakket med mange klubber før det endte med Horsens. Jeg kjente at jeg hadde bruk for trygge rammer og da er Danmark for meg noe av det nærmeste hvis det ikke er Norge. Der vet jeg hvordan ting fungerer, og jeg har et stort nettverk. Det føltes riktig å dra til Danmark, selv om jeg fra valgte noen større klubber med store sportslige ambisjoner, var det det riktige valget for meg akkurat nå. Det føles bra og jeg er takknemlig for å spille håndball igjen, sier hun fornøyd.

– Horsens er den fjerde klubben min i Danmark, jeg har forlyttet meg litt rundt, humrer hun. – Først og fremst er det en bra håndballkultur her og en stor interesse for sporten. Det kan merkes. Og så synes jeg det er en god liga å spille i. Jeg mener og tror det er en av de bedre ligaene. Alle kampene er like viktige og kan bli like spennende. Det er mange gode klubber og flere topp spillere.

– Jeg trives veldig godt, det var deilig å komme tilbake til Danmark. Det er gøy å være med på et prosjekt her hvor de er i gang med å bygge opp noe nytt. Og forhåpentligvis kan vi være med i toppen om noen år. Horsens er en ganske ny oppstartet klubb. De starter fra bunnen av, men har ambisjoner om allerede i år å komme til sluttspill og til neste år være topp 4.

Emily Stang Sando har skrevet 3-årskontrakt med Horsens.

– Kontrakten startet 1. oktober i Horsens. Og plutselig stod man på banen igjen, det var litt surrealistisk egentlig, sier Emily. – Jeg har byttet fem klubber på fem år, nesten, så jeg fant meg raskt til rette. Jeg har begynt å bli vant til den tilvenningsfasen i starten.

– Jeg har måtte være tålmodig med meg selv denne høsten og bygget sten for sten, om man kan si det sånn. Jeg merker at kroppen ikke har vært i gang på samme måten som den har vært tidligere.

– Og mens de andre hadde hatt oppkjøring og var godt i gang med å spille kamper, så var jeg på et litt annet sted. Jeg måtte være tålmodig med meg selv når det gjelder det å finne nivået og timing igjen. Og jeg merker at jeg fortsatt jobber og bygger på der også. Selv om man har rutinen, er det ikke alltid at kroppen henger med. Men jeg er heldigvis skadefri, og alt er fint, bemerker hun.

Horsens Håndbold Elite, som er klubbens hele navn, lå på åttendeplass i Bambusa Kvindeligaen før julepausen i desember. Åtte lag får spille sluttspill i Danmark og det å nå sluttspillet er årets mål for klubben.

– Vi var fornøyde før jul og tok stort sett de poengene vi burde ta. Vi hadde en kamp mot Silkeborg som vi hadde håpet vi skulle vinne, i så fall hadde det vært topp topp om vi hadde fått til det. Men å gå til julepausen og se klubbnavnet på sluttspillplass på tabellen, det var deilig, smiler hun. – Det ga selvtillit til jentene. Vi gikk på en trøkk nå etter jul med tap mot Randers og så har resten blitt utsatt på grunn av korona. Så vi har spilt kun den ene kampen.

Hvordan har du spilt i kampene?

– Jeg hadde flere gode kamper rett før jul og var «selvfølgelig» uheldig med å få korona i julepausen, da jeg skulle bygge kroppen opp igjen. Men så langt har vi ikke hatt så mange kampene, så jeg er godt fornøyd med det jeg har prestert. Og jeg har hatt tid til å trene godt når vi ikke spiller internasjonalt med Horsens.

Emily har spilt 30 A-landskamper og spilte på Norges lag som tok gull i EM 2020.

Har du fortsatt landslagsambisjoner?

– Jeg har ikke nivå til det ennå, men det skal komme og jeg kjemper fortsatt for å få plass der. Det ønsker jeg selvfølgelig å være en stor del av. Jeg holder kontakten med landslagsledelsen og jobber med de tingene jeg skal, så får vi ta det derfra, sier Emily Stang Sando avslutningsvis.