Karoline Olsen: – Jeg savner alt! Til og med å tape

Karoline Olsen (22) vant sølv i VM med LK 98 sommeren 2018 og bronse i Champions League mai 2019 med Vipers.  Så ble det bråstopp på grunn av skulderskaden hun hadde kjent på gjennom hele sesongen.  Nå er det gått 22 måneder siden Karoline spilte kamp.

– Etter snart 2 år på sidelinja savner jeg alt med håndballen, forteller Karoline Olsen. – Jeg savner spesielt adrenalinet med å stå på banen, men også alt i treningshverdagen og å trene med gruppa, det å ha fokusområder hvor jeg setter meg mål.

– Jeg er en del av gruppa nå også, selv om jeg er skadet, men det er ikke helt det samme, sier hun oppriktig. 

Karoline hadde merket at det murret i skulderen hele sesongen.  Det begynte etter at hun hjem fra VM i Ungarn sommeren 2018.  Men med belastningsstyring og skulder-rehab greide hun å holde skaden i sjakk. Det holdt frem til bronsefinalen var spilt i Final 4, men da fant hun ut i samråd med fysioterapeuten at problemet med skulderen hemmet prestasjonen så mye at det ikke var noen vits å være med lenger.  I tillegg hadde hun vondt.

5 mesterskap med Juniorlandslaget

Karoline Olsen var med LK98 siden oppstarten og spilte godt over 70 landskamper for Juniorlandslaget.  Hun deltok i alle de fem mesterskapene laget spilte, og kronet altså karrieren på aldersbestemte landslag med å ta sølv i VM. 

Alle mesterskapene ble spilt på sommeren.  Og sommerferiene i fire år på rad ble brukt til oppkjøring og deltakelse i OL, VM og EM. 

– Ja, jeg var opptatt med juniorlandslaget hver eneste sommer og hadde ingen sommerferie på fire år.  Det var jo en kul sommerferie, smiler hun, – men en håndballfri sommerferie fikk jeg ikke.  Det var lite av det. 

– Jeg har ikke slitt med skulderen tidligere, men det er klart at når du går fire sesonger med kamper hele året og i tillegg spiller mesterskap på sommeren så vi jeg tro det har en effekt. 

– Det er vanskelig å styre belastningen selv når man er så ivrig, og spesielt når du er ung.  Du vil være med på alt.  Men du skal ikke se bort ifra at det har vært med på å påvirke. 

– Jeg fikk ta meg en uke eller to fri etter mesterskapene for å roe ned hodet og gjøre meg klar til neste sesong.  Hodet mitt var klart, men kroppen hadde trengt litt mer enn en eller to uker på å komme seg. Man er jo ung og sprek og tåler mye og har så lyst, så det veier tungt mot hva som kanskje er fornuftig. 

Belastningsskade

Kan du beskrive skaden din? 

– Det startet som en belastningsskade og vanligvis skal det gå fint å roe belastningen og bygge opp toleransen igjen gradvis etter at senene og alt har fått roet seg og betennelsen har dempet seg. 

– Men så er det i noen få tilfeller at den oppskriften ikke fungerer.  Irritasjonen kommer tilbake veldig raskt, forklarer hun. 

– Problemet er å få skulderen til å tåle belastning.  Når jeg øker belastningen og prøver å kaste litt, så har irritasjonen kommet tilbake. 

– Med en korsbåndskade har du ulike faser og en plan du følger for å bli bra igjen.  Men denne skaden her har ingen fasitoppskrift, så det blir prøve og feile og sjekke hvilken belastning og toleranse som tåles før irritasjonen kommer tilbake.  Så det tar tid. 

Hva slags trening gjør du?

– Akkurat nå kan jeg gjøre veldig mye, smiler Karoline tilfreds.  – Jeg kan løpe og hoppe, trene bein, og har begynt å kaste litt.  Men i løpet av disse 22 månedene har det vært lange perioder hvor jeg ikke har kunnet hverken løpe eller hoppe, for den bevegelsen har vært med på å provosere skuldra.  I store deler har jeg kunnet gjøre veldig lite. 

– Men nå kan jeg gjøre mye, og det er kjempedeilig, sier hun opprømt. 

Skal tilbake

 -Jeg skal ikke si at jeg ikke har tenkt negative ting iblant når jeg har rundet et program og det ikke har fungert.  Men det er bare en liten periode hvor jeg har en liten nedtur, men så tenker jeg at nå må jeg bare skjerpe meg.

Karoline forteller at det ikke er andre alternativer for henne enn at hun skal tilbake på banen.

– Jeg har akseptert at hvis jeg vil tilbake, så er det dette jeg må igjennom.  Jeg vil spille håndball igjen og da er alternativet å gå gjennom dette her og prøve og feile og fokusere på de oppturene jeg har. 

– Jeg utelukker alle andre alternativer egentlig.  Det er ikke noe annet jeg ser for meg enn å komme tilbake, understreker hun. 

– Hvis jeg hadde vært usikker på det, tror jeg det ville være mer vanskelig å motivere seg og være nøye, hvis det var en usikkerhet der.  Men jeg ønsker ikke å gjøre tingene halvveis og tenker at jeg har bestemt meg og jeg gir alt for at det skal gå veien.

– Gleder meg sykt mye!

Karoline er med laget i hallen på fellestreningene og kjører programmet sitt i styrkerommet i hallen mens de andre spillerne kjører økta si. Hun er også fast tilstede når Vipers spiller sine hjemmekamper i Aquarama. I tillegg har hun påtatt seg ansvaret for oppdateringer på sosiale medier, som snapchat, instagram og facebook. Hun sier det er gøy å ha en rolle tilknyttet laget når hun ikke kan spille selv. 

Den tidligere AK28-spilleren har vært i Vipers i seks sesonger, fire sesonger har hun spilt og i to sesonger har hun gått skadet.  Hvordan reagerer du den dagen du får beskjed fra fysioterapeuten at du er klarert for å spille kamp igjen?

– Jeg er veldig lettrørt og et følsomt menneske, så hvis jeg skal spille kamp så håper jeg at jeg klarer å komme i kampmodus, jeg har spilt kamper hundrevis av ganger tidligere, så det skal gå greit. Men det blir helt sikkert mange følelser involvert, og jeg tenker at målet med den kampen blir å komme meg skadefri gjennom. 

– Jeg gleder meg veldig til det.  Sykt mye, sprudler hun.  – Å være i den kampbobla, det er nok det jeg savner mest, sier Karoline Olsen avslutningsvis.