Brødreduellene det vil være et mareritt å tape

Det er mulig det har skjedd før, men det er likevel uvanlig. Tre brødrepar vil møte hverandre ansikt til ansikt i årets Rema 1000-liga, og når kampen er i gang er søskenkjærligheten over.

Alexander og Christian Ørjevik Westby, Espen og Per Olav Tokerud Røhmer samt Sander og Didrik Wennberg Linderud. Brødrepar som i årets Rema 1000-liga spiller på hver sine lag. Hvordan ser de på disse oppgjørene? Og hva gjør foreldrene når de er på tribunen og ser gutta spille i mot hverandre?

-Jeg er en dårlig taper, så et tap vil sitte i en god stund.

Alexander (27) er storebror og helt klart den mest meritterte av brødrene Ørjevik Westby. Alexander gikk fra Elverum til Drammen før denne sesongen, og sin unge alder til tross har han opplevd enormt mye på håndballbanen. Hele seks ganger har han spilt cupfinale i Oslo Spektrum, og han kan føre spill i Champions League, cup-, serie- og sluttspillgull samt kamper for det norske A-landslaget opp på håndball CV´n. Lillebror Christian´s (23) merittliste er langt kortere, men i år debuterer han på det aller øverste nivået. Nå som Runar-spiller. Det gleder storebror.

-Bortsett fra en treninskamp for noen få uker siden så har vi aldri spilt mot hverandre før, og vi har heller aldri spilt på samme lag. Men det er kult at Christian nå får muligheten i Rema 1000-ligaen. Det er gøy at han har tatt det steget, og det mener jeg han er god nok til å klare bra, forteller Alexander.

Westby-gutta begynte håndballkarrieren hjemme i Ski, før de begge gikk til Follo HK. Men fire års aldersforskjell gjorde at de aldri fikk spilt sammen på noe lag. Da Christian gikk til Follo HK hadde Alexander allerede gått til Bodø. Der var han et par sesonger, før han gikk til Elverum. Etter to suksessfulle år i Innlandets dype skoger har turen nå gått til Drammen. For Christian gikk turen fra Follo HK til Nøtterøy, der han har spilt 1. divisjonshåndball de siste to sesongene. Da Runar Sandefjord kom på banen tok Christian sjansen, og han trives i hvalfangerbyen.

-Det har gått overraskende bra. Jeg trives i byen og har kommet godt inn i laget. Jeg har fått bra med spilletid i treningskampene, og det er godt å føle at jeg har kommet meg inn i laget, forteller Christian

Gutta har som nevnt aldri spilt med eller mot hverandre tidligere, med et lite unntak for treningskampen mellom Drammen og Runar for noen uker siden, og selv en treningskamp mot storebror var stort for Christian

-Det var annerledes og litt rart. Det har vært en drøm for meg å få spille med eller mot Alex, og selv om det bare vare en treningskamp følte jeg litt på det. Og jeg må innrømme at jeg smilte litt da han satte inn en sinnsyk fin scoring på oss. Men det er nok fordi det var en treningskamp. Når serien starter er det mer alvor, og da glemmer jeg nok at det er brodern jeg møter utpå der. Må jeg grisetakle han i sluttsekundene for å hindre han i å sette inn det avgjørende målet så gjør jeg nok det, gliser lillebror Christian, og legger til

-Drømmescenarioet må være at vi begge to er BB og toppscorere for hvert vårt lag og at vi vinner

-Om Alexander skulle bli matchvinner mot dere med en scoring i siste sekund, hvor lenge vil du være grinete på han?

-Om du hadde spurt meg for fem år siden ville jeg helt sikkert svart to, tre dager, men nå tenker jeg at vi er gode kompiser igjen ganske fort, smiler Christian.

Alexander, derimot, er noe mer langsint enn sin yngre bror. Det vil ikke bli tatt veldig godt i mot om Christian og hans lag Runar skulle slå Drammen.

-Jeg er en dårlig taper, så om Christian skulle være med å slå oss så er det noe som vil sitte i en ganske god stund.

-Det kommer nok til å smelle litt ekstra.

Brødrene Espen og Per Olav Tokerud Røhmer møter hverandre også ansikt til ansikt for første gang i den aller øverste divisjonen. Men det blir ikke første gang de spiller i mot hverandre.

-Nei, vi møtte hverandre i 1. divisjon for noen år siden da jeg spilte i Follo HK og Per Olav i Fjellhammer, forteller storebror Espen, som nå spiller sammen med Christian Westby i Runar.

Lillebror Per Olav har, med unntak av en sesong i Follo HK, alltid spilt for Fjellhammer. 25-åringen har vært med Fjellhammer på hele reisen opp fra 2. divisjon, og debuterer i år i eliten. Den tre år eldre Espen, derimot, har etter hvert blitt en rutinert toppseriespiller med flere sesonger i Runar. Per Olav gleder seg til å møte storebror.

-Det blir ekstra gøy. Vi har konkurrert mye som brødre opp i gjennom tiden, og nå skal vi få sloss med hverandre i Rema 1000-ligaen.

-Kommer du til å kline til litt ekstra i taklingene mot Espen? Du spiller i midten av Fjellhammer-forsvaret og han spiller i midtback i Runar. Du har muligheten til å ta han litt nå.

-Jeg trøkker til like mye uansett hvem jeg møter, og jeg kommer ikke til å flytte meg når han kommer for å si det sånn. Det blir nok noen dueller og han skal få kjenne på det, gliser Fjellhammer-spilleren.

Runar-spiller Espen er forberedt på tøffe tak, og han tror lillebror kommer til å kline ordentlig til i taklingene

-Det kommer til å bli full clinch, det har skjedd før. Han synes helt sikkert det er gøy at det smeller litt ekstra når han spiller mot meg, smiler playmakeren til Runar, som også er optimist på Per Olav og Fjellhammers vegne

-Fjellhammer vil overraske, og jeg tror de vil gjøre det bedre enn veldig mange tror. De er av mange tippa langt nede på tabellen, så de kan senke skuldrene litt og spille uten alt for stort press. Fjellhammer kan bli gode og overraske håndballpublikummet. For vår egen del håper og tror jeg på en bedre sesong enn i fjor. Pr. idag er vi ikke bedre enn den 8. plassen vi fikk i fjor, men holder vi oss friske og skadefrie og får laget til å fungere skal Runar være en utfordrer til en plass på den øvre delen av tabellen.

Per Olav er enige med Espen i at Fjellhammer kan overraske

-Det blir veldig spennende. Vi har fått inn noen spillere med erfaring på det høyeste nivået, og det kan komme godt med, spesielt i jevne kamper. Vi har en målsetting om å holde oss i Rema 1000-ligaen, og jeg tror vi kan overraske en del denne sesongen. Når det gjelder Espen og hans Runar så tror jeg de vil gjøre det bedre enn i fjor. De har fin bredde i stallen og har gjort det ganske bra i treningskampene. Det kan fort ende på øvre halvdel og bli sluttspill for Espen og laget hans, avslutter Per Olav Tokerud Røhmer

Elverumsbrødrene Sander og Didrik Linderud har møtt hverandre før, men da for to andre lag

Brødrene Wennberg Linderud, Sander og Didrik, har møtt hverandre før. I 2018/2019- sesongen var lillebror Sander (21) lånt ut fra moderklubben Elverum til Halden Topphndball. Den sesongen møttes brødrene ansikt til ansikt som motstandere på håndballbanen i den øverste divisjonen, og ikke minst møttes de i cupfinalen. Den finalen vant storebror Didrik (24). I fjor var begge gutta i Elverum, men i år er det annerledes. Sander skal spille for Sandefjord og Didrik har flyttet vestover til FyllingenBergen, og gutta skal igjen møtes som fiender på håndballbanen. I forbindelse med cupfinalen i 2018 uttalte Sander følgende til Halden Arbeiderblad

–– Vi har konkurrert masse mot hverandre internt opp igjennom årene. Det var, og er, fortsatt sinnssykt viktig å vinne over Didrik, selv om det da ikke var like viktig som en cupfinale. Så er det alltid deilig når jeg slår han, og det håper jeg vi klarer en gang til – i finalen.

Sander og Halden klarte ikke å vinne over Didrik og Elverum i cupfinalen i 2018, men det er helt sikkert like viktig for han nå, som Sandefjorspiller, å slå storebror i FyllingenBergen. Storebror Didrik har nemlig noen sider Sander ikke setter så stor pris på. Dette sa han til Halden Arbeiderblad i forbindelse med cupfinalen:

– Han er en dårlig taper, og en dårlig vinner. Han skal alltid gni det inn hvis han vinner, og har veldig mange unnskyldninger på lur når han taper. Han har som regel alltid rett – det hater jeg…

Hvordan løser ivrige foreldre dette når de sitter på tribunen og har sønner på begge lag?

Alexander og Christian Westby kommer fra en idrettsfamilie. Pappa Frank var en svært god bryter i sin tid, og mamma Beate var i likhet med sine sønner en god håndballspiller. De har tilbragt mange timer i haller rundt om kring i landet, gjerne iført Follo HK, Bodø-, Elverum- eller Nøtterøydrakt, avhengig hvem av gutta de har sett spille. Hva gjør de når de nå skal få oppleve at gutta spiller imot hverandre?

-Du burde vel skrive en egen sak om årsaken til denne brødresuksessen, nemlig oss fedre, fleiper pappa Frank Westby når vi tar kontakt for å høre hvordan han og kona, Beate, skal løse den mulige supporterkonflikten. Men saken er diskutert på hjemmebane, og de har planen klar

-Vi har snakka litt om det, og vi kommer nok til å sitte på «hjemmetribunen» under kampene når gutta spiller i mot hverandre. Men Beate har en plan om klippe begge draktene i to og sy de sammen, slik at en halvdel er Runar og den andre er Drammen.

En drakt av den typen Beate vil lage av en Runar- og en Drammendrakt er laget før. I forbindelse med den nevnte cupfinalen i 2018 stilte Sander og Didrik Linderud opp i Halden Arbeiderblad med en halv Elverum- og en halv Haldendrakt, som var sydd sammen. Om drakta ble brukt av foreldrene på tribunen den gangen vet vi ikke, men gutta omtalte cupfinalen som foreldrenes drømmekamp.

Espen og Per Olav Tokerud Røhmer kommer også fra en veldig sport- og håndballinteressert familie. Søstrene til gutta spiller også håndball og foreldrene følger alltid ivrig med fra tribunen.

-Mamma vet vel ikke helt hva hun skal gjøre når vi spiller i mot hverandre, men hun kommer nok til å sitte midt på banen og klappe uansett hva som skjer i kampen, smiler Espen Tokerud Røhmer og legger til foreldrene nok føler på en litt ekstra stolthet når sønnene møtes til kamp i norsk håndballs øverste divisjon.

Det samme er helt sikkert tilfelle i familiene Ørjevik Westby og Wennberg Linderud