Håndballgleden startet som femåring i Ålgård

Onsdag 21. januar venter et toppoppgjør i Åsenhallen når Sola møter Larvik i REMA 1000-ligaen. For Pia Grønstad (20) blir det en spesiell kveld på hjemmebane i eget nærmiljø.

Håndballgleden hennes vokste frem som ung spiller i Ålgård. Nå skal hun løpe inn foran fulle tribuner i Solas gule drakt, med muligheten til å være med å prege en av sesongens store hjemmekamper.

Solas høyrekant begynte tidlig med håndball og har i mange år kjent på gleden ved å være en del av lag og treningshverdag.

– Jeg tror jeg startet da jeg var fem. Det har alltid vært veldig kjekt å spille håndball, og jeg har kost meg på trening. Det å være rundt et lag har betydd mye. Selv om treningsmengden øker og nivået blir høyere, har jeg alltid følt at det er like gøy, sier hun.

I Ålgård Håndballklubb fikk hun tidlig erfaring på godt nivå. Sola ble etter hvert neste steg, med en overgang til den gjeveste ligaen og en ramme som er større enn tidligere. Overgangen har vært både lærerik og krevende.

– Når du kommer opp på et høyere nivå, møter du spillere som er eldre og har mer erfaring. Da kommer det flere dager der ting ikke går like bra, men det er også den eneste måten å bli bedre på, sier hun.

Fulle tribuner

Et toppoppgjør på hjemmebane er noe hun setter pris på, spesielt når tribunene fylles.
– Fulle tribuner gir ekstra energi. Stemningen betyr mye i jevne kamper. Det gjør noe med både energinivå, konsentrasjon og trygghet på banen, opplyser hun.

Skadeplaget

Hun har også hatt sine perioder på siden av banen. To kneskader med kort mellomrom satte henne lenge ut av spill, og veien tilbake har krevd både arbeid og tålmodighet.

– Jeg kom tilbake etter siste korsbåndskade i begynnelsen av denne sesongen. Det var bakre korsbånd som hadde røket, og jeg var tilbake litt etter sesongstart i september, opplyser hun.

– Jeg har lært mye av å være skadet. Det å stå utenfor gjør at man setter enda større pris på å være på banen.

Returen gikk nesten bedre enn forventet, med tanke på målene som rant inn.

– I starten gikk det egentlig overraskende bra. Mye var sikkert fordi målvaktene ikke var vant til skuddene mine. Etter hvert begynte de å kjenne meg bedre, og det ble litt vanskeligere. Jeg fikk en liten dupp, og rett før jul ble det mindre spilletid.

Nå har situasjonen endret seg igjen, med nye muligheter.

Rollen i laget er tydelig preget av konkurranse og læring. Hun er en av de unge kantspillerne i troppen og har funnet seg godt til rette i hverdagen som toppspiller.

Forbilder har alltid hatt betydning

Aller mest har hun sett opp til Camilla Herrem, som hun nå deler treningshverdag med.

– Camilla har alltid vært den jeg har sett mest opp til. Jeg så opp til henne da jeg var liten, og det å spille på lag med henne var ikke noe jeg hadde sett for meg da. Nå lærer jeg masse av henne hver dag, sier hun.

Student på fulltid

Samtidig som hun satser håndball, tar hun en bachelor i økonomi og jobber ved siden av i sportsbutikk. Fritid utenom det er det lite av.
– Det går i ett. Jeg studerer på full tid, trener som vanlig og jobber litt ved siden av. Fritiden blir ganske begrenset, medgir hun.

Kontrakten med Sola nærmer seg slutten, men hun holder fullt fokus på inneværende sesong.

– Jeg er på utgående kontrakt nå. Vi får ta det når den tid kommer. Akkurat nå handler det om å gjøre en god jobb.

Kampen mot Larvik peker seg ut som et sportslig høydepunkt i januar. Det er to topplag som møtes, og rammen i Åsenhallen kan bli avgjørende. Hun gleder seg til oppgjøret.

– Toppkamper er det kjekkeste å spille. Det gir mye motivasjon at det kan komme mange folk i hallen.

Når kampen mot Larvik kastes i gang, er hun tilbake der hun trives aller best. På kanten, foran hjemmepublikum, i en toppkamp som betyr mye både sportslig og for publikum som finner veien til Åsenhallen.